当年破铜烂铁如今高科技 笑到打滚的超级英雄今昔对比
Georg Wilhelm Friedrich Hegel | |||
| |||
F?dd | 27. august 1770 Stuttgart | ||
---|---|---|---|
D?d | 14. november 1831 Berlin | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
Omr?de | filosofi, logikk, historiefilosofi, estetikk, religion, metafysikk, epistemologi, politisk filosofi, sosialfilosofi | ||
Yrke | filosof, universitetsl?rar, filosofihistoriker, skribent, rettsfilosof, logikar | ||
Institusjonar | Friedrich-Schiller-Universit?t Jena Friedrich-Wilhelms-Universit?t zu Berlin Universitetet i Heidelberg | ||
Alma mater | Universitetet i Tübingen Friedrich-Schiller-Universit?t Jena Eberhard-Ludwigs-Gymnasium Tübinger Stift | ||
Doktorgradsrettleiar | Friedrich Wilhelm Joseph Schelling | ||
Ektefelle | Marie von Tucher | ||
Barn | Karl von Hegel |
Georg Wilhelm Friedrich Hegel (27. august 1770–14. november 1831) var ein tysk filosof. Hans livsverk bestod i utviklinga av eit vidsveimt, filosofisk system, av han sj?lv beskrive som ein absolutt idealisme. Han sette dessutan dialektikken i system og f?reslo den som ei drivande kraft i b?de den logiske og historiske utviklinga: ?Heile filosofien svarar til ein sirkel av sirklar?. Hegel vert gjerne rekna for h?gdepunktet i den tyske idealismen. Han vart f?dd i Stuttgart, og d?ydde i Berlin av kolera.
Liv
[endre | endre wikiteksten]Hegel studerte teologi i Tübingen mellom 1788 og 1793. Han brukte mykje tid saman med studiekameratane, den romantiske diktaren Friedrich H?lderlin og filosofen Friedrich Schelling. Han livn?rte seg s? i sju ?r som husl?rar i f?rst Bern og deretter Frankfurt. Fram til 1800 var Hegel oppteken med ? utvikle sine tankar om religi?se og sosiale emne. F?rebilete fann han helst i den tyske opplysningstida, menn som Gotthold Ephraim Lessing og Friedrich Schiller.
Ved hundre?rsskiftet vende han interessa mot Immanuel Kant. I 1801 fekk han arbeid som privatdosent p? universitetet i Jena, der m?tte han Schelling att. Jena hadde vorte eit sentrum for kantianisme d? Hegel kom dit. Han hadde l?rt av Johann Gottlieb Fichte, ein av dei tonegjevande Kant-forskarane. Schelling hadde p? si side vorte ein leiande i den romantiske r?rsla. Seint i 1801 gav Hegel ut sitt f?rste filosofiske verk, Differenz des Fichteschen und Schellingschen Systems der Philosophie. Til 1803 arbeidde han tett saman med Schelling om ? gje ut eit tidsskrift for kritisk filosofi.
Mot slutten av 1806 hadde Hegel avslutta sitt f?rste hovudverk, Ph?nomenologie des Geistes (utgjeve i 1807). Dette verket avvik ein del fr? dei tidlegare, meir Schelling-p?verka arbeida hans. Schelling oppfatta ein kritikk i forordet til Fenomenologien som retta mot sitt arbeid, og vennskapen fekk ein br? slutt. D? troppane til Napoleon troppar besette Jena vart universitetet stengt, nett i dei dagar Hegel venta manuskriptet fr? trykkeriet. Han forlet byen, jobba i halvtanna ?r som avisredakt?r i Bamberg. Fr? hausten 1808 til 1815 var han rektor og filosofil?rar p? eit gymnas i Nürnberg. I denne perioden skreiv han p? det neste hovudverket, Wissenschaft der Logik.
I 1816 fekk Hegel atter arbeid som professor, denne gong ved universitetet i Heidelberg. Allereie i 1818 vart han boden professoratet i Berlin, der arbeidde han til han d?ydde. For ein tyskspr?kleg filosof var Berlin-professoratet den mest ettertrakta stillinga. I 1821 kom det siste st?rre arbeidet mens han levde, Grundlinien der Philosophie des Rechts (Rettsfilosofien).
Hegel vart med ?ra ber?mt og han var i 1830 rektor for universitetet.
Filosofi
[endre | endre wikiteksten]Ein kan hevde at Hegels tankegang spring ut av p?standen: Das Wahre ist das Ganze (‘Det sanne er heilskapen’). Dvs. vi kjenner f?rst sanninga om verda n?r vi kjenner heile sanninga og heile verda, alts? f?rst n?r vi har den ?absolutte kunnskap?. Sanninga er noko vi f?rst erkjenner gjennom ein prosess; gjennom den personlege utviklinga og igjennom den sosiale, politiske og kulturelle utviklinga som utgjer verdshistoria. Som ein del av denne erkjenningsprosessen vert vi dessutan p? eit tidspunkt bevisst om den s?reigne, logiske forma som utviklinga gjennomg?r. Hegel sin logikk skil seg vesentleg fr? den klassiske logikken.
Ein m?te ? forenkle Hegels system p? er gjennom eit tese-antitese-syntese-skjema (Hegel sj?lv avviste ei slik tiln?rming). Ideen er at eit erkjennande subjekt legg ut ein tese. Etter at denne vert gjennomtenkt viser det seg at den direkte, motsette tesen, antitesen, pressar seg p?. Men begge tesane kan ikkje utan vidare vere sanne, s? p? eit tidspunkt m? ein via logikken til tanken leiast fram til ein ny tese som kan erstatte den gamle tesen og antitesen, men som samstundes b?de omfattar, inneheld og overskrider dei. Denne nye tesen kallar ein syntesen. Men ein finn straks manglar og sj?lvmotseiingar i denne nye syntesen, dermed kjem den sj?lv til ? opptre som tese i motseiingsforhold til ein ny antitese osb.
Logikk
[endre | endre wikiteksten]Hegel bygde opp eit komplekst logisk system. Systemet har vorte mistolka mange gongar, grunna ein innvikla, tung skrivestil. Logikken hans er delt i tre b?ker. F?rste bok er ei framstilling av verekategoriane, andre bok er ei framstilling av vesenskategoriane og den tredje boka tek f?re seg omgrepet inkje. Hegel meinte at dei tre grunnleggjande omgrepa; vere, vesen og inkje er vegen logikken f?rer til den absolutte sanninga.
Kunstfilosofi
[endre | endre wikiteksten]Etter at Immanuel Kant hadde vist (i sin Kritikk av den reine fornuft) at det er eit innbyrdes spenningsforhold mellom tingen i seg sj?lv og tingen for oss, stemmer ikkje kunnskap og eksistens overeins med ein annan for den subjektive bevisstheita, d? denne i ein forstand er vorten skilt fr? den ytre verda og ikkje kan bringe den indre og ytre verda til einskap. Hegel ser det som oppg?va til kunsten ? oppheve denne kl?yvinga. Han meiner det skj?nne m? vere midlet som skapar samsvar mellom bevisstheita og den bakomliggande eksistensen, som er bevisstheita framand. Men det skj?nne har mange former, til d?mes kan ein oppfatte naturen som skj?nn. Hegel meinte at skj?nnheita til kunsten er den einaste form for skj?nnheit som vil kunne danne bru over denne bresten i den moderne bevisstheita. Dette kjem av at det naturskj?nne ikkje lengre kan vise det vakre i ubroten form, ettersom Kants erkjenningsteoretiske omvelting har f?rt til at naturen for den moderne bevisstheita har teke ein kausal natur og dermed er skilt fr? idéen om fridomen. Kunsten, derimot, kan nettopp bringe det ytre saman med det ?ndelege, eller rettare, redusere det ytre til det ?ndelege, d? kunsten tek parti med idealiteten.
R?yndom er heilskap
[endre | endre wikiteksten]Hegel er idealist og metafysikar. Alt i universet heng if?lgje Hegel saman i ein heilskap, og det ein kallar r?yndomen er ikkje ein idé eller noko fysisk bakom erfaring, men derimot den store samanhengen i han. Universet eksisterer berre i den samanlagte bevisstheita ?t menneska, dvs. bevisstheita til verds?nda, og det er r?ynleg berre i sin heilskap, for ein enkelt del kan ikkje eksistere ?leine. Tid eller rom finst ikkje korkje forut for eller utanfor universet, ettersom det vil innebere ei kl?yving, som Hegel ikkje godtek.
Dialektikk
[endre | endre wikiteksten]Denne holismen gjeld p? alle omr?de. Grunntankane til Hegel finn ein att i synet hans p? sj?lve tenkinga, som han meiner utviklar seg dialektisk. Det vil seie at ei kvar hending p? same tid b?de er utl?yst av og er ein tanke hos verds?nda, og at same hendinga straks skaper si motsetning eller mothending. Det vert ei spenning eller ein kamp, som resulterer i ei h?gare eining, ein syntese, der tesen og antitesen er sameina i noko h?gre. Men ogs? denne nye, h?gre eining skaper si eiga motsetning, og resultatet vert ei enno h?gre eining, ein ny syntese osb.
P? det viset utviklar verds?nda seg heile tida mot ei stendig h?gre bevisstheit, som viser seg b?de i det enkelte menneske (den subjektive ?nd) og i familie, samfunn og stat (den objektive ?nd), men ogs? i kunst, religion og filosofi, der filosofien er uttrykk for den h?gste bevisstheit (den absolutte ?nd). Sluttstadiet er den absolutte tilstand eller fornuft, der verds?nda og filosofien vert fullenda.
Historiefilosofi
[endre | endre wikiteksten]Hegel var ein av dei f?rste som utvikla ein historiefilosofi. Grunnlaget for historiefilosofien hans var at han s?g alt som ei r?rsle, og at sanninga derfor alltid var i endring. Det som var sant for hundre ?r sidan er ikkje sant i dag. Liksom barnet sakte l?rer at det det tidlegare trudde var sant, er falskt, slik gjer ogs? historia.
Kritikk av Hegel
[endre | endre wikiteksten]S?ren Kierkegaard ser p? mennesket f?rst og fremst som eit individ, og ikkje som ein representant ”det fornuftige vesen”. Tankesystem etter Hegels m?nster er for Kierkegaard tankespinn ute av stand til ? gripe det einest?ande, menneskelege.
Hegel sitt patriotiske syn p? den vestlege historia er rekna som problematisk. Medan han stort sett tillegg Vesten ei stendig vidareutvikling, meiner han at resten av verda (Kina i s?r) vil henge fast i ein langvarig stillstand. For Hegel er det den kristne tenkinga realisert i germansk statsskikk som vil kome til ? gje mennesket full fridom. Denne p?standen er i dialektisk forstand subjektiv (og dermed ufullkomen) og er ein sp?dom (ikkje kunnskap).
Hegels skrifter vart utgangspunkt for talrike retningar innanfor filosofien, blant anna hegelianismen og marxismen. Ibuande i tenkinga til Hegels finst, if?lgje mange av kritikarane av marxismen, ?rsakene til dei grunnskavankane det marxistiske systemet ber med seg.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger p? ?Georg Wilhelm Friedrich Hegel? fr? Wikipedia p? dansk, den 7. april 2009.
Denne artikkelen treng referansar for verifikasjon. (2023) |