廓清是什么意思
Marie Curie (7. november 1867–4. juli 1934), f?dd Maria Salomea Sk?odowska, ogs? kjend som Madame Curie eller Marie Sk?odowska-Curie, var ei polsk vitskapskvinne som stod for banebrytande forsking p? radioaktive stoff. I samarbeid med den franske ektemannen sin Pierre Curie oppdaga ho polonium og radium og hjelpte til med ? forklara fenomenet radioaktivitet.
Curie blei tildelt to nobelprisar, ein i fysikk og ein i kjemi. Curie var den f?rste kvinnelege nobelprisvinnaren, den f?rste som fekk to nobelprisar, og éin av to som har f?tt dei innan to ulike felt.
Ungdom
[endre | endre wikiteksten]Maria Sk?odowska vart f?dd i Warszawa, som d? var ein del av Tsar-Russland. Mor hennar var Bronsilawa Boguska, pianist, songar og l?rar, faren var Wladyslaw Sk?odowski, professor i matematikk og fysikk. Maria var den femte og siste ungen deira. Ho mista ei syster og seinare mora d? ho var ganske ung.
Allereie som liten hadde Maria ein einest?ande hug, og gjekk ut av gymnaset med ei utmerking. Ho ville gjerne studera vidare, men det at ho var kvinne og polsk gjorde dette umogleg i det russiske tsard?met. I staden arbeidde ho som guvernante i fleire ?r og st?tta medisinstudia til storesystera Bronya ved Sorbonne i Paris. D? Bronya blei ferdig, hjelpte ho til gjengjeld Maria. I 1891 kunne den 24-?rige Maria ta til ? lesa fysikk og matematikk ved Sorbonne.
Ho levde spartansk og studerte flittig. I l?pet av tre ?r hadde ho f?tt ein grad i fysikk og éin i matematikk. Planen hadde vore ? reisa tilbake til Polen etter endt utdanning, men i Paris m?tte ho Pierre Curie. Dei to var begge sjenerte, men delte ein lidenskap for vitskapen. Den 25. juli 1895 blei dei gifte. Same ?ret blei Pierre doktor i fysikk med ei avhandling om magnetisme som inneheld Curies lov.
Paret fekk d?trene Irène i 1897 og Eve i 1904, utan at dette forstyrra forskinga til nokon av dei i st?rre grad.
Forsking
[endre | endre wikiteksten]I 1896 avslutta Marie l?rarutdanninga si, og tok til ? forska p? radioaktivitet. Ho oppdaga at i tillegg til uran var òg thorium radioaktivt, og at str?lingsmengda fr? stoffa ikkje blei p?verka av kva kjemiske sambindingar dei var i, men berre av mengda av desse grunnstoffa. Marie Curie trekte slutninga om at radioaktiviteten var avhengig av sj?lve grunnstoffatoma, uavhengig av molekylstrukturen dei h?yrde til i.
Ho tok deretter fatt p? fleire ulike radioaktive malmar, mellom anna uranmalmen bekblende. Det viste seg at denne malmen var meir radioaktiv enn uraninnhaldet tilsa. Curie meinte den ekstra str?linga m?tte koma fr? eit anna, ukjent grunnstoff. No gav Pierre opp si eiga forsking og tok til ? samarbeida med Marie om ? isolera dette stoffet. Dei fann ut at str?linga kom fr? vismut- og barium-delar av malmen.
Ved ? fjerna bismut fekk Marie Curie eit stadig meir radioaktivt stoff. I ei avhandling fr? 1898 skildra Curieane det nye stoffet, som dei meinte inneheldt eit ukjent metall med eigenskapar like bismut. Stoffet kalla dei polonium etter Marie sitt heimland. I denne avhandlinga brukte dei òg ordet radioaktivitet for f?rste gong.
Nokre m?nader seinare fann dei eit nytt metall i barium-delane som dei kalla radium. Kvart av dei tenkte nye stoffa hadde nye og ukjende spektrallinjer, noko som st?tta teorien om at dei var nye grunnstoff.
Resultat
[endre | endre wikiteksten]No tok eit storstilt, hardt arbeid til med ? raffinera tonnevis av bekblende for ? isolera dei nye grunnstoffa slik at ein kunne fastsl? atomvekta deira og andre eigenskapar. I 1902 hadde Marie isolert ei mengd radium, og i doktoravhandlinga si fr? 1903 kunne ho fastsl? atomvekta. Same ?ret fekk ho Nobelprisen i fysikk, saman med Pierre Curie og Henri Becquerel, for forskinga si p? radioaktivitet.
Pierre Curie d?ydde i 1906 etter ? ha blitt p?k?yrd d? han kryssa gata. Den 38-?rige enka Marie avslo ? ta imot pensjon, men tok i staden over undervisingspliktene til Pierre, og blei den f?rste kvinnelege f?relesaren ved Sorbonne. I 1908 blei ho òg den f?rste kvinnelege professoren ved universitetet.
Marie Curie blei tildelt Nobelprisen i kjemi i 1911 for oppdaginga av polonium og radium, og isoleringa og analysen av radium. Men dette ?ret hadde ho òg blitt hindra i ? bli medlem av det franske vitskapsakademiet. Som utlending og kvinne opplevde ho mykje diskriminerande framferd, mellom anna ein hatefull kampanje der ho blei skulda for ? ha hatt eit tilh?ve til fysikaren Paul Langevin.
.jpg)
Marie Curie sj?lv var opptatt av at arbeidet hennar skulle vera til nytte for menneskja, og ho s?g tidleg nytten av str?lingsbehandling mot kreft. Ho grunnla to Curieinstitutt i Warszawa og Paris som skulle utf?ra medisinsk forsking og behandling. Begge institutta er fortsatt i drift.
Gjennom arbeidet sitt hadde Curie blitt utsett for store mengder radioaktiv str?ling. Dette gav henne store helseskadar, og f?rte h?gst truleg til leukemien som tok livet av henne i 1934, d? ho var 67 ?r gammal. ?ret etter at Marie Curie d?ydde, fekk dottera Irène Joliot-Curie og ektemannen Frédéric Joliot Nobelprisen i kjemi.
?resvisingar
[endre | endre wikiteksten]Grunnstoff 96, curium, er kalla opp etter Marie og Pierre Curie.
Den 21. april 1995 blei oska til ekteparet Curie flytta til Panthéon i Paris, kvilestaden for dei mest framst?ande franskmennene. Ho var den f?rste kvinna som fekk ein plass der p? grunn av eigne gjerningar.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Marie Curie
- Magasinet p? startsiden.no Arkivert 2025-08-04 ved Wayback Machine.
- Artikkelen ?Marie Curie p? Wikipedia p? dansk.
- Artikkelen ?Marie Curie? p? Wikipedia p? engelsk.