Utdanning er det ? l?re ei spesifikk kunne, og kan ogs? visa til ? oppn? kunnskap, god d?mmekraft og visdom.
Utdanninga startar det augeblikket eit barn blir f?dt og fortsett heile livet. For somme er kampane og triumfane i det daglege livet mykje meir l?rerike enn ein formell skolegang (eller som Mark Twain seier: ?Eg lèt aldri skolen komme i vegen utdanninga mi?). Familiemedlemer har ein stor utdannande p?verknad - ofte meir enn dei sj?lv innser – sj?lv om familiens utdannande p?verknad er sv?rt uformell.
Ei formell utdanning inntreff n?r samfunnet forpliktar seg til ? utdanne folk, som regel dei unge. Ei formell utdanning har fordelen av ? vera rimeleg systematisk og grundig. Men kritikarar har alltid framheva at dei som s?rgjer for utdanninga, om det er kyrkja, staten eller ei anna gruppe, nesten alltid vil pr?ve ? forme dei studerande etter sine eigne ideal.
I dei seinare ?ra har ei livslang utdanning (livslang l?ring) blitt meir vanleg, og mange vaksne ser ikkje skolen til ? vera ein stad berre for born. Dei seinaste ?ras teknologiske utvikling innanfor berbare apparat har au gjort at ein ikkje fysisk m? sitje p? skolebenken for ? delta i undervising. I staden kan utdanninga skje som fjernundervising - eller i ein kombinasjon mellom fjernundervising og tradisjonell undervising.
Kategoriar
[endre | endre wikiteksten]- Klassisk utdanning - Lesing - Matematikk - Spr?k - Vitskap - Etikk - Fysisk utdanning - Religi?s utdanning